Kazakh and Japan Go ‘Aggressive’ for Entry into Force of Nuclear Test-Ban Treaty - Norwegian

Kasakhstan og Japan satser 'aggressivt' for ikrafttredelse av prøvestansavtalen

Av Fabíola Ortiz

FN (IDN) - “Vi vil jobbe aggressivt for å oppnå målet om en verden fri for kjernefysiske våpen innen 2045,” når FN markerer sin 100. årsdag, erklærte Erlan Idrissov, utenriksminister for den sentralasiatiske republikken Kasakhstan.

Idrissov talte på den 9. ministerkonferansen om å tilrettelegge ikrafttredelsen av en såkalt prøvestansavtale 29. september ved FNs hovedkvarter i New York. Han delte ledervervet med Japans utenriksminister Fumio Kishida.

Den kasakhstanske utenriksministeren advarte delegatene at han ville være "direkte, selv udiplomatisk" i sin innsats for å få i havn et forbud mot atomprøvesprenginger. "Landene våre (Kasakhstan og Japan) har moralsk rett til å være aggressive i sin innsats for å forby atomvåpen."

Kishida fremhevet Japans historiske rolle og plikt til å samarbeide med det internasjonale samfunnet om å forby prøvesprengninger og kjernefysiske våpen, med spesiell henvisning til 70. årsdagen for bombingen av Hiroshima og Nagasaki, og opplevelsen fra overlevende etter atombomben, Hibakusha .

Konferansen, også kjent som artikkel XIV-konferansen vedtok i samsvar med relevante avtaleartikkelen en slutterklæring, som bekrefter "at en universell og verifiserbar avtale utgjør et grunnleggende instrument innen kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.”

CTBTO sjefssekretær Lassina Zerbo uttrykte et brennende ønske om at mer må gjøres, og at medlemsstatene viser ekte lederskap i innsatsen for å få ikrafttredelse av avtalen.

“2016 vil markere tjue år siden prøvestansavtalen ble åpnet for undertegning. I anser ikke dette som en grunn til å feire. Nesten tjue år senere befinner vi oss på en konferanse fastsatt i henhold til artikkel XIV i avtalen for å fremskynde ikrafttredelse," fortalte Zerbo til IDN.

Prøvestansavtalen ble åpnet for undertegning i 1996 og har som mål å sette et tak på utviklingen av atomvåpen, samt forby alle atomprøvesprengninger over hele verden.

Men den har ikke trådt i kraft fordi åtte stater fremdeles må ratifisere den. Disse er: Kina, Egypt, India, Iran, Israel, Pakistan, USA og Den demokratiske folkerepublikken Korea (DPRK). Dette er de gjenværende statene fra en liste med over 44 atomteknologieierne på tidspunktet for sluttforhandlingene sent på 90-tallet.

Prøvestansavtalen etablerer et globalt nettverk av overvåkingsutstyr og gjør det mulig for stedlig tilsyn av mistenkelige hendelser hvor som helst i verden. Avtalen inneholder en innledning, 17 artikler, to vedlegg og en protokoll som angir verifiseringsprosedyrer.

Den kasakhstanske utenriksministeren minnet om at Kasakhstan hadde over 1400 atomstridshoder da landet ble selvstendig etter sammenbruddet av Sovjetunionen for 24 år siden. Det var et testområde for atomvåpen og har vært et senter for biologiske og kjemiske våpenproduksjonsanlegg.

“I vårt første tiår av uavhengighet besluttet vi å demontere alle sovjetiske våpensystemer og -fasiliteter, og var i forkant ved å signere viktige internasjonale ikke-spredningsavtaler,” sa Idrissov.

“Vi er innstilt på å hjelpe verden å bli et tryggere sted og at beslutningen inspirerer andre. Oppnå en atomfri verden er en vanskelig oppgave. Som en ung nasjon ønsker vi å inspirere. Både i Japan og Kasakhstan har lidd under de styggeste effektene ved militært bruk av atomvåpen. De 500 atomprøvesprengningene som ble utført i Kasakhstan er en god påminnelse om den mest ødeleggende faren for denne type våpen,” sa han.

Den japanske utenriksministeren Kishida, konferansens medarrangør, minnet om 70. årsdagen for atombomben i Hiroshima, hans hjemby, og Nagasaki.

Forbud mot atomprøvesprengninger er en effektiv støtte i kjernefysisk nedrustning og prøvestansavtalen har bidratt til å styrke normen av forbud mot prøvesprengninger, hevdet han. “Vi må fremskynde vår innsats mot snarere ikrafttredelse av avtalen.”

Kishika påpekte også behovet for å fremme videreutvikling av det såkalte internasjonale overvåkningssystemet (IMS), og kurs for operatører av nasjonale datasentre som støtter IMS.

IMS er et verdensomspennende nettverk som vil bidra til å verfisere etterlevelse, påvise og bekrefte brudd på prøvestansavtalen. I dag er IMS 80 % fullført og består av 254 overvåkningsstasjoner, samt 10 av 16 sertifiserte isotoplaboratorier.

For å kunne få på plass de nødvendige forberedelsene til å implementere prøvestansavtalen, ble Preparatory Commission for the Comprehensive Nuclear Test-Ban Treaty Organization (CTBTO) etablert i Wien i 1996.

Zerbo er enig med den kasakhstanske utenriksministeren at en mer "aggressiv tilnærming" er nødvendig. "De ønsker å handle på en konstruktiv, men aggressiv, måte for å få denne avtalen i havn og gå utenom det vanlige diplomatiske programmet som er: Vi ber om at alle land ratifiserer, venter to år og går igjennom retorikken på ny. Vi ønsker å få på plass en konkret handlingsplan og en tidsramme for det vi ønsker å oppnå," la han til.

CTBTO er ment å opprettes så snart alle land ratifiserer avtalen. Imidlertid hevder Zerbo at selv om organisasjonen ikke offisielt er opprettet, jobber de allerede tilsvarende som om det var en organisasjon i seg selv.

"Vi er en gruppe på over 400 personer som jobber effektivt. Vi kan ikke fortsette med å engasjere mennesker, bruke skattebetalerenes penger, bygge en infrastruktur som det internasjonale overvåkningssystemet og deretter si at det ikke er klart til ikrafttredelse," sa sjefssekretæren i CTBTO.

Zerbo anses 2006 som et vendepunkt når de påviste Koreas atomprøvesprengning. "Vi beviste for the internasjonale samfunnet at vi effektivt kan påvise en atomprøvesprengning. Vi har et rammeverk som fungerer effektivt og kan gi statene hva som kreves i henhold til avtalen, det er å bidra med opplysninger, vise at vi kan gi informasjon slik at eventuelle prøvesprengninger ikke ville foregå ubemerket.  [IDN-InDepthNews – 30. september 2015]