NATO-krav til bry for Island

Av Lowana Veal

Photo: U.S. Navy Poseidon P-8A at Keflavik. 8 November 2017. Credit: b737.org.uk

REYKJAVIK (IDN) – I februar 2016, satt USAs regjering i gang en diskusjon med sin Islandske motpart om oppgradering av NATOS hangar på Keflavik lufthavn for å romme større, nyere ubåt-rekognoseringsfly. Saken ble omsider avgjort i desember 2017 når USA bekreftet at de ville finansiere prosjektet.

Hangaren ligger i sikkerhetssonen for USAs gamle militærbase, “Naval Air Station Keflavik”, hvor de vil stue ‘Poseidon P-8A’-rekogniseringsfly som er utviklet for å holde øye med en høyere tilstedeværelse av russiske atomdrevne og konvensjonelle undervannsbåter i havet omkring Island – det såkalte GIUK-gapet.

Nå er det flere russiske atomdrevne og konvensjonelle undervannsbåter i GIUK-gapet enn det var under den kalde krigen. Islands utenriksdepartement sier at landet holdt overvåkingsflyvninger hele 153 dager i 2017, sammenlignet mot 77 dager i 2016, med P-3- og P-8A-overvåkingsfly i en operasjon som drives av USA og andre NATO-land. P-3-flyet er forgjengeren til P-8A.

“Det ble i utgangspunktet antatt at USA ville finansiere endringene,” sa utenriksdepartementets pressesjef. Ifølge USAs forsvarsbudsjett for 2018, rettes 14,4 millioner dollar mot “oppgraderinger av lufthavn” på Island – under Del 4602, Militære konstruksjoner for utenlandske beredskapsoperasjoner (Military Construction for Overseas Contingency Operations) og Del 2903, Luftforsvarets konstruksjon og grunnervervsprosjekt (Air Force Construction and Land Acquisition Project). Sistnevnte tilrettelegger luftforsvarets erverv av eiendom og militære byggeprosjekter for installasjoner utenfor USAs grenser.

Relaterte utgifter økes imidlertid også på Islands side. I rapporten Iceland’s Defence and NATO Operations in Iceland” fra 8. mars 2017, rapporterer Islands kystvakt “økte, oppgraderte maritime operasjoner”; og utenriksdepartementet sier operasjonelle finansieringer ble økt med 34 prosent i Islands budsjett for 2017 – “for drift av strukturer og luftforsvarsystem ved Keflavik lufthavn”.

Saken har vært kontroversiell, delvis i frykt for at USAs forsvar vurderer å returnere til Island igjen etter å ha vært borte siden september 2006. Selv om den nedlagte basen nå blir brukt til undervisninger og høyteknologiske formål, er en del av den fortsatt stengt for offentligheten. Her har kystvakten ansvar for å holde hangarer og andre militære fasiliteter ved like mens de overser lufttrafikken over Island, både i forbindelse med sivile og militære luftfartøy.

I juli 2016, publiserte “Center for Strategic and International Studies” (CSIS) en rapport med følgende, offentlige forslag: “NATO kan optimalisere ubåtberedskapet sitt ved å gjenåpne Keflaviks militære lufthavn og sikre at tilstrekkelige evner er plassert på rett sted, til rett tid ...”

Katrin Jakobsdottir ble statsminister ved parlamentsvalget i oktober 2017. For tiden omtalt som Islands mest pålitelige politiker, er hun leder for Islands venstreorienterte miljøparti (det nest største partiet i Althingi – Islands Parlament), med et manifest som blant annet målsetter tilbaketrekking ut av NATO – selv om dette nesten aldri ble tatt opp mot slutten av selve valgkampen.

Partiets politikk deles ikke med de to andre regjeringspartiene, Islands blokkuavhengige Fremskrittsparti og det høyreorienterte Selvstendighetspartiet som har hovedvekt blant Althingis 63 representanter.

I desember 2017, kort tid etter at hun ble statsminister, spurte hun utenriksminister Gudlaugur Thor Thordarson om oppgraderingsplanene for hangarene, og gjentok de venstre-grønnes motstand til militære tilstedeværelser i Island. Hun ble fortalt at det ikke var intensjoner om å installere militære baser i Island i forbindelse med NATO igjen.

Tidlig i 2017 spurte de venstre-grønnes Steinunn Thora Arnadottir utenriksminister Thordarson om Island ville delta i diskusjoner i forbindelse med traktaten om forbud mot atomvåpen, TPNW (Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons). Thordarson sa at de som NATO-medlem ville boikotte diskusjonen, fordi “Island mener det er nødvendig for atommakter å delta i avvæpningsforsøk, og det er tydelig at dette ikke er tilfellet.”

Når de venstre-grønne var motstandere i fjor, var Jakobsdottir en av sytten islandske politikere til å skrive under på ICANs parlamentariske løfte etter at TPNW ble vedtatt av FN i juli 2017. De fleste underskriftene kom fra det venstre-grønne partiet og Piratpartiet.

På vei tilbake etter å ha mottatt en Nobels fredspris i Oslo, desember 2017, kom Ray Acheson fra “Reaching Critical Will/WILPF” og “ICAN Australia”s Tim Wright på besøk til Island. “Katrin [Jakobsdottir] var til stede under det offentlige foredraget som meg og Tim holdt på universitetet. Vi møtte også resten av de venstre-grønne, samt Piratpartiet, utenriksdepartementet og Reykjaviks ordfører,” sa Acheson.

Acheson forholder seg positivt til Island i forbindelse med den nye traktaten. Hun sier “det er alltid håp for demokratiske regjeringers traktatmedlemskap mot kjernefysiske våpen, da disse regjeringene alltid vil være gjenstand for befolkningenes ønsker”. Vi mener imidlertid at Island – med Katrín Jakobsdóttir som statsminister, ligger sterkt nok an til å delta i traktaten og føre andre NATO-land til å ta reelle steg mot atomavvæpning.”

Hun mener at “selv om Katrín og andre regjeringsmedlemmer som støtter forbudsavtalen møter motstand fra kolleger, er det viktig for Island å stå frem som et land som er imot atomvåpen igjen, og ikke skjuler seg bak NATOs eller USAs politikk og tillate ukritisert slakt av sivile på grunn av egne interesser.”

Acheson fortsetter med å si at “Islands nye regjering, med dens prinsippfaste standpunkt på humanitære saker og avvæpning, må understreke at de ikke er enig i at kjernefysiske våpen skal være lovlige for noen, verken til bruk eller besittelse."

Tim Wright er optimistisk. “Jeg mener det er uunngåelig at Island vil signere og godkjenne traktaten. Det ville vært uansvarlig å ikke gjøre det. Katrin Jakobsdottir har uttrykkelig vist sin støtte, og jeg er sikker på at andre regjeringsmedlemmer vil gjøre det samme. Det finnes ingen legitime behov for å ha kjernefysiske våpen. Island må signalisere en utvetydig motstand mot dem,” poengterte han.

“Som militærfri nasjon, har Island en stolt bakgrunn som støttende aktør under fredsforsøk. Landet bør lede globale innsatser mot verdens verste masseødeleggelsesvåpen, ikke slepe etter.” [IDN-InDepthNews – 15. januar 2018]

Bilde: U.S. Navy Poseidon P-8A på Keflavik. 8. november 2017. Kilde: b737.org.uk